– Takk til regjeringa som sett ned foten

EUs vikarbyrådirektiv – takk til regjeringen som setter ned foten og bruker handlingsrommet i EØS-avtalen til å sikre trygge, faste arbeidsplasser i Norge!

I Norge har arbeidsfolk gjennom tidene sloss for et trygt arbeidsliv der bedrifter ikke skal bruke og kaste arbeidsfolk, men gi dem stabile jobber med fornuftige rettigheter. For bedrifter er det praktisk å leie inn arbeidsfolk når de har arbeid til dem, og å sende dem ut igjen uten lønn når bedriften har lite arbeid. I Norge er faste ansettelser av arbeidsfolk en hovedregel, og vikarer skal brukes til å erstatte ansatte når de er syke eller i permisjon. Er bedriften i knipe på grunn av mangel på arbeid, kan den permittere arbeidstagere som da vil ha rett til permisjonslønn. Sånn har det norske systemet gjort det trygt for både arbeidere og bedrifter. I Norge ønsker vi et samfunn med likeverdighet, ikke et samfunn som deler folk inn i fastarbeidende som kan kjøpe seg et sted å bo, og løsarbeidere som ikke kan få seg egen bolig, og som kanskje venter i mange år før de tør å få barn.

 Ikke alle land har så trygge arbeidsplasser med så godt regelverk, som vi har i Norge. Mange arbeidsfolk har måttet finne seg i dårlige arbeidsforhold og uforutsigbare vikariater med lav lønn. For å bøte på dette, har EU lagd et vikarbyrådirektiv som skal sikre noen av de mest utsatte i arbeidslivet, vikarene. Det likestiller vikarbyråer med bedrifter, så arbeidsfolk er ansatt der. I mange land vil det bety det at en del arbeidstakere får det bedre og får flere rettigheter, men i Norge vil det svekke rettighetene til arbeidsfolk.

I Norge er vikarinnleie istedenfor ansettelse, blitt mer og mer vanlig, og vikarbyråer, bemanningsforetak, har tjent store penger på folk de kunne leie ut til bedrifter. Særlig ble dette utbredt i byggebransjen. Det var behov for å gjøre noe med det. Fagforeningene slåss for arbeidernes rettigheter, og krevde at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning ikke må forringes som følge av EUs regler, og i regjeringens programerklæring, Hurdalsplattformen, satte regjeringen seg som mål å «begrense bemanningsbransjens omfang og rolle».

 Stortinget la ikke ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv da det kom, for en mener at å følge norsk arbeidsmiljølovgivning, ligger innenfor det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen. Dagens regjering så likevel et behov for å lage noen tilleggsregler som gjelder fra 2023, for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle:

– Generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved at adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» oppheves. Det er fastsatt enkelte unntak.

– Styrking av innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter 3 år.

– Presisering av den rettslige grensen mellom innleie og entreprise.

– Forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

– Det er vedtatt overgangsordning for flere av reglene.

I september 2023 saksøkte ni bemanningsforetak staten i Oslo Tingrett, og krevde 35 millioner kroner i erstatning for tap de har hatt på grunn av de nye innleiereglene. Regjeringen mener at disse reglene er innenfor handlingsrommet til EØS-avtalen, og Tyskland og Belgia har lignende restriksjoner på innleie. De EØS-rettslige tolkningsspørsmålene i saken er nå oversendt til EFTA-domstolen, og saken blir ikke tatt opp igjen i tingretten, før EFTA-domstolen har behandlet den.

Telemark Nei til EU støtter regjeringens nye regler om innleie, og er glad for at de bruker handlingsrommet i EØS-avtalen til å sikre trygge arbeidsplasser og et likestilt og likeverdig arbeidsliv i Norge. Norge må kunne sikre et trygt arbeidsliv, og forby innleie!