– Å vere litt kritisk til det me ser, les og høyrer, er viktigare enn nokon gong

Mange hentar informasjon frå sosiale medium, kor mange slags avsendarar blandar seg i straumen. Å vere litt kritisk til det me ser, les og høyrer, er viktigare enn nokon gong.

«Det er lett å bli lurt. Og det er lurt å vere litt kritisk.» Det er bodskapen i redaktørstyrte medium sin kampanje som starta tidleg i september. Kampanjen søkjer å treffe unge mellom 18 og 30 år.

Bakteppet er ei utvikling der stadig fleire av oss hentar nyheiter og informasjon frå sosiale medium. TikTok, Snapchat og Youtube er viktigast for dei under 30. Faktisk er sosiale medium den viktigaste nyheitskjelda for barn og unge, ifølgje Medietilsynet.

Første-, andre- og tredjegongsveljarane er interesserte i og opptekne av nyheiter, men det er eit stort behov for meir medvit om kva som er truverdig informasjon og kvifor det er viktig.

Oppdraget til dei redaktørstyrte media er å tilby truverdig og sannheitssøkande journalistikk. 

Media er forplikta til å sjekke fakta, drive kjeldekritikk og la ulike stemmer og meiningar sleppe til. Dei skal særleg vere kritiske til dei med makt i samfunnet.

Vær Varsom-plakaten (VVP) stiller krav og set grenser for journalistikken. Heilt sentralt i denne står kravet til at det som blir publisert faktisk er riktig, og også at folk som blir kritiserte skal få moglegheit til å forsvare seg.

Heldigvis har me i dag eit stort mangfald av ulike redaktørstyrte medium som dekkjer saker frå ulike ståstader. Det er nødvendig for at folk skal kunne oppdatere seg på det som skjer der dei bur, der dei jobbar, eller på tema/område dei er spesielt interesserte i. 

Det er mange medium å velje mellom, om det er riksmedium, lokalmedium eller fagmedium.

Utfordringa er å nå fram til unge med faktasjekka journalistikk. Fakta og nyansar flyg ikkje så høgt som innhald som vekkjer sterke kjensler. Derfor er det krevjande for media å konkurrere med tek-aktørane sine algoritmar.

Ingen kan vedta kva nokon av oss skal vere interesserte i, og det vil alltid vere media sitt ansvar å tilby innhald som treff og skaper interesse. 

Samstundes trur me på å skape større medvit både om redaktørstyrte medium og alle andre kjelder me brukar tid og merksemd på.

Det norske samfunnet er i stor grad tufta på tillit. Folk har relativt høg tillit både til kvarandre, til styresmakter, institusjonar og til redaktørstyrte medium. 

Tilliten til sosiale medium er derimot svært låg, ifølgje Tillitsbarometeret for 2025 frå Respons Analyse. Det er eit klart uttrykk for kor vanskeleg det er å avgjere kva innhald på sosiale medium som er truverdig.

Demokratiet blir ikkje forsvart med tillit åleine. Det er meir behov enn nokon gong for kritiske medium som ser makta i korta. Som følgjer med og informerer om viktige saker, anten dei er i lokalsamfunnet, på Stortinget eller i arbeidslivet. 

Me treng å bli utfordra av andre sine meiningar, ikkje berre jatte med dei som er einige med oss i vårt eige ekkokammer. 

Eit sunt demokrati er avhengig av ein god offentleg samtale der mange deltek, både når det er val, når det skjer store hendingar og alle dei andre dagane imellom. 

Då er medvitet om kvar me får informasjon frå viktig. Det har me ønska å løfte fram på ein humørfylt måte gjennom haustens kampanje.

Dette meiningsinnlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI, og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.