Betrakt­ning­ar om organiser­ing av kom­munens bygg­tenester

Til kommunaldirektøren i Midt-Telemark kommune.

Eg viser til rapport frå PWC «Økonomi i balanse», som viser at det er moglegheiter for reduksjonar i utgiftene som kommunen betaler for leige i Bustadstiftinga.

Det har over år samla seg opp likvidar i stiftinga fordi husleigene har gitt meir dekning enn det sjølvkost tilsa. Verdiar som er samla opp i stiftinga kan kommunen truleg ta ut, og desse verdiane skal etter forskriftene kap 2, pg 2-8 førast som løpande inntekter i driftsrekneskapen. 

Utvalet for næring plan og teknikk har vel òg anbefalt at kommunen sjølv overtek oppgåva med administrasjonen av Bustadstiftinga. Eg viser òg til notat som eg har sendt kontrollutvalet i 2024, som eg purra på i januar i år, der eg stiller meg kritisk til det som skjedde ved samanslåinga av bustadstiftingane. (Sidan etablering av Sauherad boligstiftelse på slutten av 1980-talet blei stiftinga driven om lag i balanse mellom utgifter og inntekter. (Styrt mot likviditet).

Då den blei «privatisert» i 2017 viste rekneskapen for 2016 eigenkapital på 4 millionar, og siste år viste driftsmessig overskot på 800.000 kroner. Over dei fire neste åra auka posten «andre driftskostnader» i sum 7,8 millionar. (Om lag med 2 millionar kroner per år.)

Denne kostnadsauken blei ikkje forklart utførleg i årsmelding eller vist med notar (Sjå vedlegg, notat om Sauherad boligstiftelse). Kommunestyret blei orientert i eit eige notat etter at Sauherad boligstiftelse var avvikla og tilbodet om sosialbustader i Sauherad blei redusert frå 42 einingar til 4.

Eg ser nå at leiar av MTKE i notat til styret i Midt-Telemark Senterparti, har gitt opplysningar om fleire nye prosjekt/tiltak. Ny brannstasjon på Gvarv, fleire millionar kroner skal brukast på Napastaabygget for å få plass til barnevernet og teneste for psykisk helse? (Skulle ikkje desse tenestene plasserast i Helsesenteret på Gvarv?), prosjektering av vassleidning mellom Handelsparken og Beverøya, førebygging mot Lortebekk, parkeringsplass ved Napastaabygget, oppgradering og større vedlikehald tiltak i Gullbring, store utgifter med Kunnskapsparken, overtaking av Landbrukets hus.

Alle desse prosjekta må få ei sjølvstendig og dekkande finansiering. Det er uakseptabelt å finansiere eksisterande eller nye tiltak gjennom kryssubsidiering eller ved å ta ei husleige som dekkjer meir enn kostnadene ved bygg.

Vi er orientert om Brannstasjon og Landbrukets hus. Sjølv om det blir bygd i regi av eit 100 prosent eigd kommunalt aksjeselskap, så er det kommunekassa som må dekkje kostnadene. Då må òg kommunestyret få forsvarlege utgreiingar slik at kommunestyret er førebudd på kostnadene.

Etter vårt reglement er det kommunestyret sjølv som skal godkjenne oppretting eller nedlegging av tiltak. Eg meiner òg at kommunestyret, nå eller ved ein seinare anledning, må drøfte på eit forsvarleg grunnlag, kva som er den mest føremålstenlege måten å finansiere kommunens bygg på. Vidare må vi stille spørsmål om det er fornuftig å utvikle ein «minietat» innanfor dette området, i tillegg til kommunens eigen etat og vårt interkommunale utviklingsselskap?

Ifølgje leiar av MTKE har selskapet nå 10 tilsette. Eg meiner, blant anna ut frå det eg her har nemnt, at det ikkje har vore ein god nok informasjonsflyt mellom MTKE og kommunestyret dei siste åra. Det verkar merkeleg om kommunestyret nå vil drøfte å leggje ned kommunale organ og så la MTKE sleppe unna kommunestyret si vurdering og prioriteringar.

Kanskje kan det vere ei løysing å opprette ei prosjektleiarstilling i den kommunale etaten som kunne ta seg av bygg- og prosjektleiing? Ei slik stilling kan finansierast over kostnadene i prosjektet. Vidare bør det vurderast om det vil vere føremålstenleg å plassere alle bygg som kommunen treng under ei leiing i kommunen. 

Eg ber om:

• At det blir gitt ei orientering om dei prosjekta som eg har nemnt her i dette notatet i samband med behandling av økonomiplanen (behov, status i planlegging og økonomi).
• At det blir vurdert å styrkje teknisk etat, slik at kommunen sjølv kan utføre dei oppgåvene som her er nemnt. Stillinga kan finansierast over prosjektbudsjetta.

Notat om avvikling av Sauherad boligstiftelse:

PS1: Eg har forstått det slik at kontrollutvalet har vedteke at Vestfold Telemark revisjon skal utarbeide ei vurdering av kommunens byggesektor. Det vil då vere naturleg at kommunestyret sjølv vurderer dei andre forholda som eg her har nemnt.

PS 2: Dei tre organisasjonane MTKE, Gullbring og Bustadstiftinga hadde god økonomi ifølgje rekneskapen for 2023. Til saman hadde selskapa likvider i form av bankinnskot og omløpsmidlar om lag 30 millionar kroner, noko som var i storleiksorden det same som årleg omsetning.

PS 3: Eg forstår at det er behov for oppgradering av Gullbring etter 30 års drift. Dersom anlegget var eit vanleg kommunalt bygg, kunne kommunen lånt til dømes 20 millionar kroner til oppgradering. Kulturanlegg blir avskrivne på inntil 50 år. Kommunen ville då ha fått 400.000 kroner meir i avdrag og med 4 prosent renter 800.000 kroner meir i renter. Verdien på avdrag og renter vil «rotne» med inflasjonen og ved betaling av avdrag. Ved at eit aksjeselskap står som eigar, vil truleg leigeutgiftene stige med inflasjonen.

PS 4: Dei elementa som eg drøftar her, er spørsmål om hensiktsmessigheit og rasjonalitet. Dei har lite med politiske prioriteringar å gjere. I den samanhengen viser eg til Midt-Telemark Senterparti sine vurderingar og prioriteringar, som eg sjølvsagt støttar.

DS

Dette meiningsinnlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI.