MEINING:

BØ VIDAREGÅANDE SKULE: Inngangspartiet til skulen.

– Viss fleire skal full­føre, må me lukkast tidlegare

Du les no eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.

Publisert

Dei siste PISA-resultata bør uroa oss.

Norske 15-åringar har hatt ein betydeleg tilbakegang i både lesing og matematikk, og Noreg ligg no under OECD-gjennom­snittet i lesing, matematikk og naturfag. Delen elevar som presterer på dei lågaste nivåa, har òg auka kraftig. I matematikk gjeld det no 38 prosent av elevane, og i lesing 34 prosent.

Dette er nasjonale tal. Men i Telemark har me grunn til å vere ekstra urolege. Elevane som gjekk ut av grunnskulen i Telemark våren 2026, hadde i gjennomsnitt 41,2 grunnskulepoeng. Landsgjennomsnittet var 42,4. Berre eitt fylke låg lågare.

For den som ikkje jobbar med skule til dagleg, kan skilnaden på 1,2 grunnskule­poeng høyrest liten ut. Men grunnskule­poeng uttrykkjer det samla karakternivået til elevane når dei går ut av ungdoms­skulen. Enkelt sagt blir gjennomsnittet av karakterane rekna ut og multiplisert med ti. Det betyr at eit heilt elevkull i Telemark i gjennomsnitt går inn i vidaregåande opp­læring med eit svakare fagleg utgangs­punkt enn landet samla.

MEINING: Stig Kolbjørnsen, utvalsleiar utdanning, folkehelse og tannhelse (AP), Telemark Fylkeskommune

Dette er heller ikkje eit enkeltståande resul­tat. Telemark har i fleire år lege låg­are enn landet når elevane avsluttar grunn­skulen. Det er viktig òg for oss som har ansvaret for vidaregåande opplæring, fordi grunnskulepoenga ikkje berre fortel noko om kva elevane har prestert fram til tiande klasse. Dei seier òg mykje om korleis elev­ane seinare lukkast. Dess svakare fag­leg utgangspunkt, dess større er risikoen for at eleven ikkje fullfører og består vidare­gåande.

Derfor kan òg relativt små forbetringar få stor betydning. Tenk på ein elev som ligg rundt karakteren 2–3 i fleire fag når ung­doms­skulen blir avslutta. Dersom eleven gjennom god undervisning og tidleg opp­følging klarer å løfte seg litt i norsk, matematikk og engelsk, kan det bety at eleven møter vidaregåande med eit langt betre grunnlag for å henge med frå starten.

For éin elev kan dette vere avgjerande. Men dersom me klarer det same for mange elevar i eit heilt årskull, begynner utslaget verkeleg å bli stort. Fleire kan bestå faga sine, fleire kan komme vidare til neste skuleår, fleire kan få læreplass, og fleire kan til slutt stå med vitnemål eller fagbrev.

Det er derfor grunnskuleresultata i Tele­mark vedkjem fylkeskommunen direkte. Kommunane har ansvaret for dei ti første skuleåra, medan fylkeskommunen tek over ansvaret når eleven begynner på vidaregåande. Men eleven startar sjølv­sagt ikkje på nytt den dagen han eller ho går inn døra på ein vidaregåande skule. Eleven har med seg ti år med læring, lese­ferdigheiter, matematikkunnskapar, moti­vasjon, meistring og skulevanar.

Me i fylkeskommunen skal møte elevane der dei er. Me skal følgje dei opp, stille krav, gi støtte og gjere alt me kan for at fleire skal fullføre og bestå. Men me må samstundes vere ærlege om at oppgåva blir vanskelegare når fleire elevar kjem til oss med eit svakt fagleg fundament. Der­for må kommunane og fylkeskommunen i større grad sjå dei tretten åra i skulen som eitt samanhengande utdanningsløp.

Dette handlar òg om langt meir enn karakterar og skule. Skilnaden mellom å fullføre og ikkje fullføre vidaregåande kan få mykje å seie for høvet til å kome inn i arbeidslivet, forsørgje seg sjølv og delta i samfunnet. Klarer vi å få fleire til å lukkast gjennom heile skuleløpet, medverkar vi samstundes til å redusere risikoen for seinare utanforskap.

Samstundes treng Telemark kompetansen ungdomane våre representerer. NAV si bedriftsundersøking viser at verksemdene i Telemark framleis har utfordringar med å få tak i rett kompetanse, og at mangelen er størst blant personar med fag- og yrkesutdanning på vidaregåande nivå. Arbeidslivet treng helsefagarbeidarar, handverkarar, industrifagarbeidarar og andre menneske med fagkompetanse.

Dermed heng tinga saman. Det er ein tydeleg samanheng mellom det som skjer i eit klasserom på ein ungdomsskule i Telemark i dag, kor mange som fullfører vidaregåande nokre år seinare, og kor mange kvalifiserte hender arbeidslivet vårt har tilgjengeleg i framtida.

Det tyder at kommunane i Telemark har ein viktig del av ansvaret for at vi skal lukkast betre òg i vidaregåande skule. Ikkje fordi vi skal plassere skuld, men fordi vi må ta ansvar for kvar vår del av det same skuleløpet. Kommunane må lukkast best mogleg med dei ti første åra. Vi i fylkeskommunen må byggje vidare på det grunnlaget og få flest mogleg heilt fram til vitnemål eller fagbrev. Og begge nivå må bli endå betre til å samarbeide om elevane som treng oss mest.

Skal fleire fullføre og bestå vidaregåande skule i Telemark, byrjar ikkje arbeidet den første dagen på vidaregåande.

Det byrjar lenge før.

Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.

Powered by Labrador CMS