MEINING:
– Einsemd? Det har eg eit svar på
Du les no eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.
Else Kåss Furuseth har løfta fram eit svært viktig tema dei siste åra, og det er einsemd. No er ho aktuell med serien «Kåss går det?», og her gjer ho ein viktig jobb.
Einsemd er kanskje ein av dei største folkesjukdomane våre, og vi har alle eit felles ansvar for å sjå til at ingen blir einsame i omgjevnadene våre. Vi må skape opne rom med gode fellesskap. Dette blir i stor grad gjort av frivilligheita i Noreg, både innan idrett, kultur og kyrkje, for å nemne nokre.
Vi veit at einsemd kan utvikle seg tidleg i liva våre. Allereie som barn vil nokon oppleve at dei ikkje naturleg blir inviterte inn i fellesskap med andre. Ungdomstida kan kanskje bli endå tøffare for ein del.
Det er ikkje slik at alle er med på aktivitetar utanfor skuletid, sjølv om tilbodet finst. Og gode relasjonar oppstår lettare hos nokon enn hos andre. Livet er brutalt urettferdig slik.
Nokre gonger klarer vi ikkje å få det til å fungere i miljøet vi veks opp i. Grunnane kan vere mange. Nokre gonger treng vi kanskje å flytte på oss. Starte på nytt. Utvikle nye relasjonar og venskap.
Og her kjem poenget mitt: Folkehøgskular er etablerte institusjonar i Noreg som dagleg svarar på utviklinga av einsemd ved å arbeide aktivt og medvite med relasjonsbygging. Det er nesten vanskeleg å overdrive kor mykje vi lukkast med akkurat dette.
Eg har jobba på Sagavoll folkehøgskule i svært mange år no, og eg har ikkje tal på kor mange som har funne seg til rette i eit fellesskap gjennom desse åra. Det er ikkje sjeldan vi opplever at nettopp dei som ikkje fann seg vener og fellesskap heime i oppveksten, utvikla relasjonelle ferdigheiter og knytte sterke band til andre gjennom dei ni månadene dei gjekk hos oss. Gode relasjonar for resten av livet.
Det finst noko som heiter relasjonell kompetanse. Vi kan alle bli betre på det, og det er jo mykje av det vi jobbar med på folkehøgskule. At alt dette skaper betre psykisk helse og eit tryggare forhold til seg sjølv og andre, er eg ikkje i tvil om.
At vi har eit slikt tilbod i Noreg, burde vi verne om. Det er ikkje pengar ut av vindauget for staten. Tvert imot er det mykje pengar spart for samfunnet på sikt.
Det burde vere unødvendig å seie, men Jens og Jonas, ikkje kutt i støtta til folkehøgskulane. Det er mykje bra med folkehøgskule, og det er i alle fall sikkert at folkehøgskule er eitt av svara på einsemdsbølgja i landet vårt.
Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.