MEINING:

KOMMUNAL VEG: Rogholtvegen på Nordagutu er ein kommunal veg.

– Det er for tidleg å fastsetje kriterium for kommunale vegar 

Du les no eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.

Publisert

Dette er ei høyringsuttale til "Forslag til kriterier for kommunale veger" Sak 2026/9534:

Nordagutu Vel takkar for høvet til å kome med innspel til framlegget om kriterium for kommunale vegar.

Vi har forståing for at Midt-Telemark kommune ønskjer å gå gjennom vegnettet og sikre ei føremålstenleg bruk av ressursane til kommunen.

Samstundes meiner vi at det føreliggjande høyringsgrunnlaget har vesentlege manglar som bør greiast ut før kriteria blir vedtekne.

Framlegget synest i hovudsak å vere grunngjeve i behovet kommunen har for kostnadsreduksjonar, medan konsekvensane for innbyggjarane og lokalsamfunna i liten grad er belyste.

1. Manglande konsekvensutgreiing

Framlegget skildrar behovet kommunen har for kostnadsreduksjon, men inneheld i liten grad vurderingar av kva økonomiske og praktiske konsekvensar ei framtidig privatisering av vegar kan få for råka innbyggjarar.

Nordagutu Vel meiner at kommunen før vidare behandling bør greie ut:

• økonomiske konsekvensar for råka hushald

• framtidige kostnader til drift, vedlikehald, brøyting, grusing og asfaltering

• kostnader til forsikring

• etablering og administrasjon av veglag

• innkrevjing og fordeling av kostnader

• juridiske og praktiske tilhøve knytte til privat vegdrift.

Det bør gå fram både kva kommunen faktisk sparer, og kva kostnader som samstundes blir overførte til innbyggjarane.

2. Beredskap og samfunnskritiske tenester

Høyringsgrunnlaget omtalar i liten grad korleis eventuelle private vegar kan påverke framkomelegheita for naudetatar og andre samfunnskritiske tenester.

Kommunen bør dokumentere korleis:

• brannvesen

• ambulanse

• politi

• renovasjon

• skuletransport

• heimetenester

skal sikrast minst like gode vilkår som i dag dersom vegansvaret blir overført til private eller veglag.

Dette er særleg viktig om vinteren og ved ekstremvêr. Dersom eit privat veglag manglar økonomi, kapasitet eller organisasjon til å halde ein veg tilfredsstillande brøyta og vedlikehalden, kan dette få følgjer for beredskap og grunnleggjande kommunale tenester.

3. Rettkomne forventningar i etablerte bustadområde

Gjennom mange år har kommunen regulert og utvikla bustadområde, teke over vegar og hatt ansvar for drift og vedlikehald. Mange innbyggjarar har kjøpt og investert i bustad under desse føresetnadene.

Innbyggjarar i etablerte kommunale bustadområde har difor hatt ei rimeleg forventning om at den kommunale infrastrukturen skulle haldast ved lag.

Nordagutu Vel meiner kommunen må vurdere kva konsekvensar ei endring av vegstatus kan få for buutgiftene til innbyggjarane, økonomisk føreseielegheit og tillit til kommunen som samfunnsutviklar.

4. Bustadverdiar, attraktivitet og bulyst

Høyringsgrunnlaget manglar ei vurdering av korleis privatisering av kommunale vegar kan påverke attraktiviteten til bustadområda og marknadsverdien på eigedomane.

Privat veg kan innebere:

• auka årlege kostnader

• uvisse om framtidig vedlikehald

• uvisse om kostnadsfordeling

• risiko for konfliktar i veglag

• større økonomisk uvisse for framtidige bustadkjøparar.

Dette kan igjen påverke både attraktiviteten og marknadsverdien til bustader i råka område.

Midt-Telemark kommune arbeider aktivt for bulyst, attraktive lokalsamfunn og tilflytting. Eit tiltak som inneber auka bukostnader og større uvisse for bustadeigarar, kan verke mot desse målsetjingane.

Kommunen bør difor vurdere moglege konsekvensar for bustadverdiar og bulyst før kriteria blir vedtekne.

5. Veglag og risiko for konfliktar

Dersom kommunale vegar blir overførte til private, vil det mange stader bli nødvendig å opprette veglag.

Dette kan skape spørsmål og konfliktar om mellom anna:

• kven som skal delta i veglaget

• korleis kostnadene skal fordelast

• kor mykje den einskilde skal betale

• kva standard vegen skal ha

• når og kor ofte det skal brøytast

• kva investeringar som skal gjennomførast

• korleis manglande betaling skal handterast.

Kommunen bør difor greie ut korleis slike veglag skal opprettast og organiserast, og kva praktisk og juridisk hjelp kommunen eventuelt skal tilby.

Det bør ikkje vere slik at kommunen løyser eit økonomisk problem ved samstundes å overføre både kostnader, administrasjon og potensielle konfliktar til naboar i etablerte bustadområde.

6. Likehandsaming og utforming av kriteria

Kriteria må utformast slik at samanliknbare vegar og bustadområde blir behandla på ein mest mogleg lik, objektiv og føreseieleg måte.

Dersom kriteria blir for rigide eller samstundes gjev stort rom for skjønn, kan tilnærma like bustadområde få ulik vegstatus og dermed svært ulike kostnader for innbyggjarane.

Dette kan utfordre prinsippet om likehandsaming.

Nordagutu Vel meiner dessutan at den faktiske bruken av vegen må leggjast stor vekt på.

Ein veg kan ha stor betydning for eit lokalsamfunn sjølv om han ikkje ligg i eit regulert sentrum eller næringsområde. Kriteria bør difor ikkje berre byggje på arealformål, bustadstruktur og transportfunksjon, men òg på korleis vegen faktisk blir brukt.

7. Samfunnsøkonomiske konsekvensar

Forslaget vurderer i hovudsak økonomien til kommunen. Vi saknar ei vurdering av dei samla samfunnsøkonomiske konsekvensane.

Det bør mellom anna vurderast:

• om dei samla kostnadene til innbyggjarane blir større enn innsparinga til kommunen

• om kostnadene i røynda berre blir flytta frå kommunen til private bustadeigarar

• om ordninga kan påverke bustadverdiar og attraktiviteten til bustadområde

• om etablering og drift av mange private veglag kan føre til auka administrasjon og nye utfordringar

• ville langsiktige konsekvensar ordninga kan få for bulyst og attraktiviteten til kommunen.

Ein reduksjon i budsjettutgiftene til kommunen er ikkje nødvendigvis ei samfunnsøkonomisk innsparing dersom dei same eller større kostnadene i staden må dekkjast direkte av innbyggjarane.

Framlegget kan dermed framstå meir som ei kostnadsoverføring frå kommunen til innbyggjarane enn som ei reell effektivisering.

8. Overgangsordning dersom vegar skal privatiserast

Dersom kommunen etter ei grundigare utgreiing likevel vedtek å overføre kommunale vegar til private, må det etter Nordagutu Vel sitt syn etablerast klare overgangsordningar.

Kommunen bør mellom anna avklare:

• kva teknisk standard vegen skal ha før overføring

• om nødvendig vedlikehald eller oppgradering skal gjennomførast før overtakinga

• om det skal givast økonomisk støtte eller tilskot i ein overgangsperiode

• kva hjelp kommunen skal gje ved skiping av veglag

• korleis eksisterande avtalar, rettar og plikter skal handterast.

Det bør ikkje vere aktuelt å overføre ein veg med eit monaleg vedlikehaldsetterslep til private utan at dette først er utbetra eller på annan måte avklart.

9. Universell tilgjengelegheit

Kommunen bør òg vurdere korleis endra vegstatus kan påverke tilgjengelegheita for personar som er særleg avhengige av god framkome.

Dette gjeld mellom anna:

• eldre

• personar med funksjonsnedsetjingar

• brukarar av heimetenester og heimesjukepleie

• elevar som er avhengige av skuletransport

• vare- og tenesteleveringar.

Vegstandard og vintervedlikehald må ikkje bli så avhengig av økonomien eller organiseringsevna i det einskilde veglaget at dette fører til dårlegare tilgjengelegheit for utsette grupper.

Konklusjon

Nordagutu Vel meiner at det er for tidleg å fastsetje kriterium for kommunale vegar utan at konsekvensane for innbyggjarar og lokalsamfunn er vesentleg betre belyste.

Det føreliggjande høyringsgrunnlaget skildrar i hovudsak kommunen sine moglege innsparing ar, men gjev etter vår vurdering ikkje eit tilstrekkeleg avgjerdsgrunnlag for å vurdere dei samla konsekvensane av ei framtidig privatisering av kommunale vegar.

Nordagutu Vel bed derfor om at dei føreslåtte kriteria ikkje blir vedtekne på noverande grunnlag, og at kommunen gjennomfører ei breiare konsekvensutgreiing før saka blir lagd fram til ny politisk behandling.

Utgreiinga bør som eit minimum omfatte:

• økonomiske konsekvensar for innbyggjarane

• beredskap og samfunnskritiske tenester

• framtidig organisering og finansiering av veglag

• bustadverdiar, bulyst og attraktivitet

• likebehandling

• universell tilgjengelegheit

• overgangsordningar

• teknisk standard på vegane før ei eventuell overføring

• samla samfunnsøkonomiske konsekvensar.

Kommunen arbeider for å skape attraktive lokalsamfunn og styrkje bulyst og tilflytting.

Etter Nordagutu Vel sitt syn bør eventuelle kortsiktige kommunale innsparingar derfor vurderast opp mot dei langsiktige konsekvensane for innbyggjarane og utviklinga i kommunen.

Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.

Powered by Labrador CMS