– Det er behov for meir kunnskap om «metan­hemmere»

Kanskje du har fått med deg begrepet «metanhemmere» nylig? 

Metanreduserende fôr er en mer riktig betegnelse, og fra 2027 innføres det krav om bruk av metanreduserende fôr i melkeproduksjon, minimum 80 dager per år. Tiltaket har stort potensial for å kutte klimagassutslipp uten å redusere matproduksjonen.

I aviser og sosiale medier uttrykker flere stor skepsis til å ta dette i bruk. Vi har forståelse for at metanreduserende fôr, som noe nytt og ukjent blir gjenstand for debatt, men det er viktig å understreke at produktet vi snakker om her er trygt. 

Vi ser at det kommer fram uriktige og villedende påstander, og at det er behov for faktakunnskap om saken.

Et av flere tiltak

Dessverre så er sannsynligheten stor for at det blir mer utfordrende å produsere mat, også i Norge, som følge av endringer i klimaet. Det hjelper lite med lengre vekstsesonger hvis prisen er tørke eller store nedbørsmengder som reduserer kvaliteten eller ødelegger avlinga.

Det er i vår alles interesse at vi klarer å få ned utslippene av klimagasser, slik at vi unngår å overstige en temperaturoppgang på 1,5 grader. Vi må alle være med på den jobben, også vi i landbruket, selv om utslipp fra biologiske prosesser ikke kan sidestilles med fossile utslipp. 

Norsk landbruk har inngått en avtale med staten om flere tiltak som skal redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket. Et av disse målene er klimavennlig fôring. 

Metan fra drøvtyggere står for nesten 50 prosent av klimagassutslippenefra jordbruket i Norge. Viktige virkemidler for reduksjon av metangass fra drøvtyggere er bedre grovfôrkvalitet og bruk av metanreduserende fôrvarer.

Forbrukere blir stadig mer opptatt av hvordan maten produseres, og mange er positive til løsninger som reduserer påvirkningen på klima og miljø. 

Ved å ta i bruk trygge metanreduserende fôrvarer kan landbruket vise at det tar ansvar for en mer bærekraftig fremtid.

Hvis næringa ikke klarer å oppfylle forpliktelsene sine i avtalen med staten, frykter vi at politikerne vil svare med klimaavgifter for landbruket. Det vil kunne få svært uheldige konsekvenser for norsk matproduksjon.

Trygt for dyr og mennesker

Argumentene vi hører fra bønder som ikke ønsker å ta i bruk metanreduserende fôrvarer, som Bovaer, bunner i en bekymring for om det er trygt for dyr og mennesker. 

Men påstandene som kommer fram er ikke hentet fra den omfattende forskningen som er gjort på området. Og når den sies å være det, så er den tolket feil. Vi synes det er beklagelig at helt uriktige påstander fremsettes som sanne. 

Vi ønsker her å vise noen eksempler:

Påstand: Bovaer er skadelig for bonden som skal håndtere det. 

EFSA (EUs mattrygghetsorgan) har godkjent Bovaer. I deres rapport står det at et av virkestoffene kan være irriterende for hud og øyne dersom man håndterer det i konsentrert form. Det er viktig å være klar over at fôrtilskuddet som brukes i praksis er sterkt fortynnet, og dermed trygt å håndtere for bonden.

Påstand: Det finnes rester av Bovaer i kjøtt og melk.

Rapporten fra EFSA ligger åpen og kan leses av alle og den konkluderer med at Bovaer ikke utgjør bekymring for verken menneske- eller dyrehelse. Fôrtilskuddet brytes raskt ned i vomma. Dette bekreftes også av annen forskning, som konkluderer med at det ikke vil finnes rester av Bovaer i verken melk eller kjøtt.

Påstand: Det finnes ikke langtidsstudier for bruken av Bovaer.

Bovaer har blitt grundig testet i over ti år, og det er ingen kjente negative effekter for verken dyr eller mennesker. Det er ingen resultater som viser at dyrenes helse og velferd blir påvirket, og de spiser like godt som før. Bovaer er per nå godkjent og tilgjengelig for salg i over 68 land, og er testet i mer enn 150 forsøk i over 20 land. Forsøkene viser at Bovaer har god metanreduserende effekt og at det er trygt å bruke, - også for bonden som skal håndtere det i eget fjøs. Bovaer er også godkjent av Mattilsynet i Norge i 2022. 

Viktig for å opprettholde grasproduksjonen

Reduksjon av metanutslipp fra våre drøvtyggere handler om mer enn bruk av Bovaer. Det handler blant annet om bedre grovfôrkvalitet og det handler om avlsarbeid for mindre metanproduksjon i vomma. 

Disse tiltakene tar lengre tid å gjennomføre, per nå er bruk av metanreduserende fôrvarer det enkelttiltaket med størst effekt på kort sikt, som kan spores og dokumenteres.

De som ikke ønsker å ta i bruk Bovaer sier at det heller bør satses på tidlig slått av grovfôr. 

Kim Viggo Weiby er ammekubonde, har doktorgrad i metanutslipp fra drøvtyggere, er fagsjef for bærekraft i Animalia og jobber i MetanHUB. Han sier at tidlig slått av grovfôr kan redusere metanutslippene med fem til ti prosent.

Men - det er ikke noe enten eller her, sier Weiby og understreker at alle virkemidler må tas i bruk hvis landbruket skal redusere sine klimagassutslipp. Både metanreduserende fôr og godt grovfôr er gode klimatiltak ifølge Weiby.

Telemark er et grasfylke og matproduksjonen i vårt fylke er avhengig av at vi opprettholder produksjonen av kjøtt og melk, produkter som omdannes via en drøvtygger der gras er hovedandelen av menyen. Det gjør kua, sauen og geita til viktige og avgjørende bidrag til norsk selvforsyning. De omdanner «ikke-menneskemat» som gras til menneskemat (melk og kjøtt). 

Det er ikke en motsetning mellom dette synet på viktigheten av drøvtyggeren i et beredskapsperspektiv, og bruk av metanreduserende fôr. 

Det handler om å ha mer enn en tanke i hodet. Bærekraft er mer enn klima, men klima er også en del av det og må tas med. Vi kan ikke lukke øynene for det. 

Når næringa kan vise til reduksjon av metanutslipp hos storfe, øker det velviljen fra politikerne om å opprettholde en bærekraftig grovfôrbasert matproduksjon.

Informasjonsmøte

Telemark Bondelag ønsker å imøtekomme behovet for informasjon og kunnskap om metanreduserende tiltak i drøvtyggerfôringa. Etter at avlingene har kommet i hus denne høsten vil vi arrangere et åpent fagmøte om temaet, med aktuelle innledere som kan svare på spørsmål.