– Barn under 16 år skal ikkje i fengsel

Ungdomskriminalitet er eit samfunnsproblem, men det er òg eit grunnleggjande problem for ungdommane det gjeld. Løysinga er ikkje å straffe dei tidlegare og strengare. Born under 16 år skal ikkje fengslast, men må takast vare på av profesjonelle omsorgsutøvarar som ein del av det sivile samfunnet.

Miljøpartiet De Grønne meiner at retten til god omsorg og ivaretaking må gjelde for alle, og særleg for dei som av ulike grunnar ser ut til å falle utanfor den omsorga som familiar og samfunn finn det lett å utøve. Det er når det blir krevjande at samfunnets ansvar aukar. Difor går vi til val på å sikre tilstrekkeleg samarbeid om og oppfølging av risikoutsette born og unge for å støtte opp om aktiv samfunnsdeltaking, førebyggje kriminalitet og motverke eit livsløp mellom heim, institusjon og fengsel.

Når born og unge tyr til kriminalitet byrjar ofte peikeleiken. Nokon skuldar på foreldra, andre skuldar på ungdommane sjølve, og altfor mange politikarar svarar med meir og strengare straff, medan det vi eigentleg burde diskutere og arbeide for er førebygging. Samfunnet har ikkje lukkast med oppdraget sitt om vi endar opp med å tenkje at born og unge må fengslast for å gjere samfunnet tryggare. Det er vår oppgåve å halde fast i dei på måtar som gjer at dei ikkje treng å søkje andre fellesskap enn dei vi som samfunn skaper saman.

Nokre gonger klarer ikkje familiane å ta vare på barna sine på ein god nok måte åleine. Samfunnet har då eit ansvar for å hjelpe til, og for å overta viss det å hjelpe til ikkje er nok. Noreg har blitt eit fleirkulturelt samfunn og dette må speglast i det offentlege. MDG er oppteken av å motverke alle former for diskriminering og meiner at barn og unge har rett til kulturell tilhøyrsle og identitet, også når familiens hjartekultur ikkje er norsk. Sjølv om det nokre gonger ikkje er mogleg for barn og unge å leve saman med sin biologiske familie, så mistar dei ikkje retten til denne dimensjonen i livet sitt. MDG meiner difor at den fleirkulturelle kompetansen i barnevernet og andre offentlege instansar må styrkast og at rekrutteringa av fosterheimar og beredskapsheimar må spegle det samfunnet vi lever i. Barn og unge har rett til å bli møtt som den dei er, også når det offentlege blir involvert i omsorga av dei, anten det handlar om miljøarbeidarar i skulekvardagen, korte og lengre opphald i beredskapsheimar eller meir permanente løysingar som fosterheimar.

Vi må klare å mobilisere ekte omsorg for ungdomar som hamnar i drift mellom heim, institusjon og fengsel. Det nyttar ikkje å skulde på svenske tilstandar, senke den kriminelle lågalderen, bure barn inne og tru at det skal bli betre berre dei blir straffa hardt nok. Nokre tiltak som blir føreslått handlar dessverre meir om å vise politisk handlekraft enn om å gjere ting som verkar. I verste fall fører hardare handtering til hardare frontar og gjennom det eit farlegare miljø. Konsekvensen blir i verste fall varig utanforskap, noko som først og fremst er skadeleg for det barnet eller ungdommen det gjeld, men også for familiane og for samfunnet vårt. Eit samfunn som ikkje lukkast med førebyggjande arbeid, skapar problem.

Dette meiningsinnlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI, og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.