– Å vere «framme i skoa» er å si nei til meir hyttebygging på Lifjell

Flere politikere i vår kommune har i årevis pratet opp lokale aktører som har vært «framme i skoa», blant annet i forbindelse med at Stortinget vedtok å legge Sørlandsbanen om Bø («Grivi-svingen»), etablering av Telemark Distriktshøgskole, og etablering av Bø Sommerland. Politikere som ønsker å være framtidsrettet eller «framme i skoa» i Midt-Telemark, bør derfor si nei til mer hyttebygging på Lifjell. Gjør vi et slikt vedtak i kommunestyret, vil trolig framtidige innbyggere i kommunen vår plassere et slikt vedtak inn på lista over «framme i skoa-vedtak» i Midt-Telemark kommune.

Menneskeskapte utslipp av klimagasser i kombinasjon med redusert opptak av klimagasser på grunn av omfattende nedbygging av natur, gjør at verden i dag befinner seg i en sammenkoplet klima og naturkrise. Som en følge av dette har Norge og de fleste land i verden forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med 55 prosent, samt verne 30 prosent av norsk natur innen 2030. I Norge er det i stor grad tiltak i kommunene som vil bidra til å oppfylle disse forpliktelsene.

I Midt-Telemark kommune har vi i dag kun vernet 2,9 prosent av arealene i kommunen, mens Hjartdal allerede har vernet 28,9 prosent, Seljord 18,1 prosent, Notodden og Nome 6,2 og 6,1 prosent. Samtidig har vi så vidt begynt å redusere klimagassutslippene i forhold til 2030 målet. Det haster altså, om vi skal bidra til å oppfylle våre forpliktelser.

En lavt hengende frukt for Midt-Telemark er å verne de gjenværende områdene på Lifjell som ligger i vår kommune, samt oppfordre de andre tre kommunene med areal på Lifjell, til å gjøre det samme.

Det minst strenge naturvernet er å vedta et Landskapsvernområdet (§39 i Naturmangfoldloven), som innebærer at all aktivitet kan fortsette, men det må ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig.

Går vi inn for å opprette et landskapsvernområde er det Statsforvalter og Miljødirektoratet som tar ansvar for hele saksbehandlingen, erstatningsforhold m.m. For en fattig kommune som Midt Telemark bør dette derfor være et vinn-vinn-initiativ.

For å oppnå våre nasjonale og internasjonale forpliktelser, må kommune-Norge være mye mer selektive i forhold til hvilken natur vi bygger ned. Det betyr at også Midt-Telemark kommune i langt større grad enn tidligere må føre en mer økologisk bærekraftig arealpolitikk, hvor vi primært prioritere arealer vi mener er absolutt nødvendig å bygge ned. Med et slikt utgangspunkt må vi spørre oss selv om mer hytteutbygging på Lifjell er et absolutt nødvendige arealinngrep i vår kommune.

Flere politiske partier har fortsatt et grunnsyn at natur ikke har verdi før den er ødelagt, og at Norge har uendelig med arealer å ta av. Omfanget av nedbygging og fragmentering av natur, samt økende tap av biodiversitet som har blitt godt dokumentert i senere tid, motbeviser dette.

Hvis det kun er økonomiske argumenter for å si ja til mer hytteutbygging på Lifjell, må det kunne tallfestes hvor økonomisk viktig dette er, både for kommunen og kommunenes innbyggere. I MDG sitt høringsinnspill til Lifjell-planen, ba vi derfor om en økonomisk ROS-analyse på nettopp dette.

Også i vår kommune har vi fått erfare at klimaendringene bidrar til økt intensitet på nedbøren (mer styrtregn). Spesielt gjelder dette Lifjellsiden av Bø-elva hvor den store høydegradienten bidrar til å forsterke disse forholdene. Det er derfor viktig at vi lokalt fatter vedtak som ikke ytterligere forverrer naturens evne til å forsinke nedbøren som faller ned over Lifjell. Sier vi ja til videre hytteutbygging på Lifjell, må vi i framtiden belage oss på enda større utgifter i forbindelse med kraftige nedbørsepisoder, både for privatpersoner, næringsliv og kommune.