Ei tid for å kvile

Det er seinhaust. Naturen går i dvale, mørket snik seg stadig nærare innpå etter­middagen og uteaktivitetane blir færre. For meg er det som om tempoet i sam­funnet blir sett ned eit par hakk. Det hjelper meg til å senke forventningane til kva eg kan rekke og få til, og i det ligg noko frigjerande. Samstundes er det godt å kunne trekke innomhus, fyre i omnen og tenne stearinlys.