MEINING: 

MEINING: Stig Kolbjørnsen (AP), leiar i Hovedutvalg Utdanning, folkehelse og tannhelse, Telemark fylkeskommune.

– Vår viktigaste oppgåve er å gi fleire ungdommar reell moglegheit til å lukkast i livet

Du les no eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.

Fylkeskommunen har fleire sentrale oppgåver som er avgjerande for samfunnsutviklinga: vidaregåande opplæring, samferdsel og kollektivtransport, regional utvikling og næringsarbeid, samt kultur, frivilligheit og folkehelse. Alt dette formar lokalsamfunna våre og er viktig for utviklinga av fylket.

Likevel peikar éi oppgåve seg ut som den mest grunnleggjande - den som i stor grad avgjer korleis vi lukkast også på andre område: å gi fleire ungdommar ein reell moglegheit til å lukkast i livet.

Det handlar om utdanning og kompetanse - om å gi unge menneske kunnskapen og ferdigheitene dei treng for å meistre vidare utdanning, arbeid og livet elles. 

Det handlar om meistring, tilhøyrsle og tru på eigne moglegheiter - og om kva slags samfunn vi ønskjer å vere. Og det handlar ikkje minst om å møte industri og næringslivets skrikande behov for arbeidskraft.

I dag fell altfor mange ungdommar utanfor. Vi ser det i fråfallstala i vidaregåande skule, i statistikken over unge som står utanfor arbeid og utdanning, og i liva til dei det gjeld - unge menneske som mistar fotfestet før dei eigentleg har fått starta.

Dette er ikkje berre eit individuelt problem, men eit samfunnsansvar vi ikkje kan skyve frå oss.

Samtidig veit vi at grunnlaget for å lukkast i vidaregåande blir lagt lenge før oppstart. Det startar i barnehagen, held fram i grunnskulen og blir forsterka gjennom heile oppvekstløpet - ikkje minst gjennom laget rundt eleven.

Difor blir prioritering avgjerande: Brukar vi ressursane riktig?

I ei tid med strammare økonomi kan vi ikkje gjere alt, men vi kan gjere meir av det som verkar. Vi må prioritere tiltak som gir meistring, oppfølging og tidleg innsats.

Tidleg innsats er nøkkelen. Jo tidlegare vi ser den enkelte elev, desto større er sjansen for positiv utvikling. Det handlar om å fange opp utfordringar før dei veks seg store - og gi støtte før nokon fell frå.

Samtidig er rammene i endring. Den nye opplæringslova gir fleire ungdommar rettar og nye moglegheiter til å fullføre utdanning. Det er eit viktig og riktig steg.

Men når fleire får rettar og nye moglegheiter, blir også fleire verande i skulen - mange med større behov for oppfølging og meir komplekse utfordringar. Det aukar både elevtalet og talet på lærlingkontraktar.

I praksis betyr det at kostnader blir flytta frå utanforskap og NAV-budsjett over til utdanning og skulebudsjett. Det er ein svært ønskt utvikling - men den utfordrar prioriteringane til fylkeskommunen.

Vi kan ikkje møte denne utviklinga med dei same rammene og klare å levere på samfunnsoppdraget. Skal vi lukkast, må det speglast i budsjetta og i fylkeskommunens prioriteringar.

Vi må lukkast betre i klasserommet, samtidig som vi styrker laget rundt dei elevane som treng meir. Lærarane kan ikkje stå aleine. Det handlar ikkje om å gjere meir av alt, men om å bruke ressursane der dei trengst mest.

Kravene i arbeidslivet har også auka. Det er ikkje lenger nok å “klare seg” - fleire må fullføre utdanning for å få ein trygg plass i arbeidslivet. Difor kan vi ikkje akseptere at mange fell av undervegs.

Dette er kjernen i fylkespolitikken. Vidaregåande opplæring er den siste store felles arenaen før vegen går vidare til fagbrev, arbeid eller høgare utdanning. Det er her grunnlaget blir lagt - og her vi har eit særleg ansvar.

Dette krev politisk vilje, tydelege prioriteringar og evne til å ta val som er riktige på lang sikt. For å lukkast treng vi fylkespolitikarar som klarer å halde fokus over tid - som har uthald til å stå i langsiktige satsingar, og som prioriterer det som gir varige resultat og som samfunnet har størst nytte av.

For alternativet er verre. Lukkast vi ikkje, vil vi sjå meir utanforskap, større forskjellar og auka press på velferdssystema, og vi vil ikkje klare å skaffe den ekstra arbeidskrafta som industri og næringsliv så sårt treng.

Difor må vi løfte blikket. Dette handlar ikkje om enkeltsaker, men om retning - og evna til å stå i den over tid.

Vår viktigaste oppgåve er å gi fleire ungdommar ein reell moglegheit til å lukkast i livet. Det må vere styrande for vala vi tek.

For til sjuande og sist handlar politikk om dette: kva moglegheiter vi gir neste generasjon.

Og det ansvaret kan vi ikkje ta lett på.

Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.

Powered by Labrador CMS