MEINING:
– Tillit er trua på at andre menneske vil oss vel
Du les no eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.
Årets tema for Verdsdagen for psykisk helse handlar om noko av det mest grunnleggjande vi menneske treng: tillit.
Tillit er trua på at andre menneske vil oss vel. Det er kjensla av tryggleik som gjer at vi vågar å vere oss sjølve, søkje hjelp når vi treng det, og knyte band til andre.
Tillit er på mange måtar limet som held både einskildmenneske og samfunnet saman.
Utviklinga av tillit startar allereie i barndommen. Når vi veks opp med trygge vaksne rundt oss, lærer vi at verda er ein stad der menneske kan stole på kvarandre.
Men livet er ikkje likt for alle. Opplevingar av einsemd, utanforskap, svik eller utryggleik kan gjere det vanskelegare å ha tillit, både til andre menneske og til samfunnet rundt oss.
I dag blir òg tilliten vår påverka av den digitale verda. Gjennom skjermar får vi stadig innblikk i krig, konfliktar, uro og katastrofar. Vi møter desinformasjon, sterke meiningar og harde ord i kommentarfelt og sosiale medium. Når mistenksemd og polarisering får vekse, kan det bli vanskelegare å tru på at menneske vil kvarandre vel.
Tillit har òg ein nær samanheng med psykisk helse og psykisk uhelse. Mange som slit med angst, depresjon, einsemd eller låg sjølvkjensle, opplever at tilliten blir utfordra. Kanskje blir det vanskeleg å stole på seg sjølv. Kanskje blir det vanskeleg å tru at andre vil forstå eller hjelpe.
Vi veit òg at tillit ofte er ein nøkkel til betring. Det å ha eitt menneske å snakke med, eitt menneske som lyttar utan å dømme, kan utgjere ein enorm skilnad. Når vi opplever at nokon ser oss, lyttar, trur på oss og toler historia vår, kan håpet få vekse.
Eg er frivillig i Kirkens SOS. Kvar einaste dag møter frivillige menneske som treng nokon å snakke med. Vi tilbyr ikkje raske løysingar eller ferdige svar, men vi tilbyr noko endå viktigare: eit medmenneske som lyttar.
Gjennom samtalar på telefon, chat og melding bidreg Kirkens SOS til å byggje tillit og redusere einsemd. For ingen skal måtte bere dei vanskelegaste tankane åleine.
Som frivillig i Kirkens SOS kan eg velje om eg vil sitje heime eller på kontoret i Gvarv. Eg har fått god opplæring og blir følgd tett opp. Eg er aldri åleine på vakt og kan støtte meg til både andre frivillige, tilsette i Kirkens SOS og politi/helsevesen.
Eg sit heime. Eg bruker PC og har fått headset. Gjennom dette svarer eg på telefonsamtalar. Det er heilt anonymt.
Nokon ringjer fordi dei står i svært vanskelege situasjonar og vurderer om livet ikkje lenger bør levast. Andre har behov for å snakke om kriser dei står i, og andre igjen ønskjer å kunne høyre ei stemme og bruke si eiga stemme.
Einsemd er den største folkesjukdomen vi har. Else Kåss Furuset er no ute med det nye TV-programmet Kåss går det? Der er det ei utfordring: Gi fem klemmar om dagen. Eg sender med dette utfordringa vidare.
Så vil eg oppmode dei som står i vanskelege situasjonar til å snakke med nokon om dette. I Kirkens SOS er det alltid nokon som vil lytte.
Og om du er ein som har tid til å vere eit medmenneske, så oppmodar eg deg til å ta kontakt med Kirkens SOS og melde deg som frivillig - på www.kirkens-sos.no/frivillig.
Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.
