– Norsk kraft til folk og industri, ikkje til datasenter for teknologigigantane

Vi får nesten dagleg høyre at vi må ofre areal, krafta vår og naturen. Dette for å skape ei «utvikling». Det er store planar for datasenter «over heile landet». Skien og Fyresdal er berre to område. Ser vi bak dei flotte PowerPoint-presentasjonane og dei svulstige orda, ser vi òg ein enkel sanning: Noreg risikerer å gje bort enorme mengder billeg kraft til internasjonale selskap som skaper få arbeidsplassar og tek store verdiar ut av landet.

Dette er ikkje næringspolitikk. Det er kraftkolonialisme.

Vi har i år fått høyre at vi må spare straum, vi skal tole at prisane aukar, og vi skal sjå på at  inngrepa i naturen blir større og større fordi vi treng meir energi. Samstundes opnar politikarar døra på vidt gap for datasenter som kan sluke like mykje straum som titusenvis av husstandar.

At ein kommune får nokre arbeidsplassar i byggjefasen? At nokre få teknikarar får jobb når anlegget står ferdig? Er det verkeleg dette vi skal bruke dei felleseigde kraftressursane våre på?

For Raudt er svaret nei.

Vi har bygd norsk vasskraft gjennom generasjonar. Fossar vart lagde i røyr, natur vart bygd ned og fellesskapet investerte enorme summar for å sikre industriutvikling og arbeidsplassar. Krafta skulle brukast til å byggje landet. No risikerer vi at ho i staden blir brukt til å auke profitten til nokre av dei største teknologiselskapa i verda.

I Fyresdal er dette ekstra meiningslaust. Skal verdifull natur og store areal byggjast ned for å huse serverhallar som dei færraste innbyggjarane får nokon nytte av? Skal kommunen ta belastninga medan vinsten hamnar hos eigarar og investorar langt unna?

Og i Skien bør alarmklokkene ringje. Grenland er ein industriregion som treng kraft til produksjon, verdiskaping og arbeidsplassar. Når kraftoverskotet blir mindre, må vi prioritere industri som skaper mange arbeidsplassar og byggjer kompetanse. Ikkje enorme lagerbygg for datatrafikk.

Tilhengjarane av datasentra snakkar gjerne om det grøne skiftet. Men det er ikkje grønt å sløse bort kraftressursar som kunne vore brukte til industri og utsleppskutt. Det er heller ikkje grønt å byggje ned natur for å gi internasjonale selskap tilgang til billeg norsk energi.

Vi må slutte å oppføre oss som om alle investeringar automatisk er gode investeringar. Nokre gonger er det faktisk rett å seie nei.

Nei til at norsk kraft blir ei råvare for globale teknologigigantar.

Nei til nedbygging av natur utan reell samfunnsgevinst.

Nei til ein politikk der fellesskapet sine ressursar blir brukte til privat profitt.

Skien, Fyresdal og alle andre kommunar fortener arbeidsplassar som byggjer lokalsamfunna. Noreg fortener ein energipolitikk som set folk og industri først.

Krafta er vår. Ho skal ikkje givast bort til datasenter som tappar landet for energi og etterlèt seg lite anna enn eit høgare straumbehov og tomme lovnader.

Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.