MEINING:

FIN SKULE: Gvarv skole ligg fint til med landbruksområde rundt.

– Når budsjett blir kutta og skular blir slått saman, merkar dei sårbare elevane det først

Du les nå eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.

Publisert

Siste fredag før sommarferien blir skulebollens dag feira. For mange elevar er det ei hyggeleg avslutning på skuleåret. Men for altfor mange markerer det ei fridom frå systemet som for lengst har svikta.

Mange barn med funksjonsnedsetjingar møter eit skulesystem som ikkje er rigga for dei. Konsekvensen er mindre trivsel, meir fråvær og aukande utanforskap.

Når kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun igjen prøver å bortforklare auka fråvær med haldningane til foreldra, bommar ho på problemet. For dette handlar ikkje først og fremst om heimen. Det handlar om skulen.

Foreldre får skulda for at barn ikkje møter opp, samstundes som mange skular manglar både kompetanse og ressursar til å gi nødvendig tilrettelegging.

Barn er ikkje borte frå skulen fordi foreldra har «dårlege haldningar». Dei blir pressa ut fordi dei ikkje får den støtta, forståinga og tilpassinga dei har rett på.

Utdanningsdirektoratet peikar på det same. Dei sende nyleg på høyring fagleg retningslinje for førebygging og oppfølging av skulefråvær, her peikar direktoratet mellom anna på relasjons- og tilretteleggingskompetanse som grunnleggjande i arbeidet med å førebyggje og følgje opp skulefråvær.

Ei undersøking gjennomført av Kantar for FFO viser alvoret. Fire av ti føresette til barn med funksjonsnedsetjingar opplever at det fysiske innemiljøet ikkje er godt nok tilrettelagt. Nær halvparten fortel om ein skulekvardag der undervisninga ikkje er tilpassa barnet sine behov, der assistentar manglar kompetanse og lærarar manglar kunnskap om inkludering. Dette er eit tydeleg signal om at tilhøyrsle i skulen ikkje blir prioritert.

Dette er ikkje enkeltsaker. Det er eit strukturproblem. For lite kompetanse. For få ressursar. Vedtak som ikkje blir gjennomførte. Skulebygg som ikkje er universelt forma ut. Eit spesialpedagogisk system som er fragmentert og underbemanna.

I ei tid med stram kommuneøkonomi og skulenedleggingar er vi uroa for at desse barna blir dei første som blir gløymde. Når budsjett blir kutta og skular blir slått saman, er det gjerne dei mest sårbare elevane som merkar det først – gjennom færre assistentar, lengre reiseveg og ytterlegare press på allereie knappe ressursar.

Kommunepolitikarar og regjeringa må ta ansvar. Skulen må utformast for mangfaldet av barn han faktisk skal romme. Tilrettelegging er ikkje ei ekstra belastning. Det er ein føresetnad for ein inkluderande skule.

Dei barna som strevar mest, er òg dei som er mest avhengige av at skulen fungerer. Når han ikkje gjer det, er det systemet som sviktar, ikkje foreldra.

Lat skulebollens dag bli meir enn ei markering. Lat det bli ei påminning om at alle barn har rett til ein skulekvardag dei kan meistre, og høyre til i.

Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.

Powered by Labrador CMS