– Klimakrise og naturkrise er globale kriser, men fritar ingen for lokalt ans­var. Heller ikkje i Midt-Telemark

Den største trusselen er arealendring, noe som betyr at både artsmangfold og friluftsliv blir skadelidende. Vårt stadig voksende forbruk av areal som tidligere har vært mer eller mindre urørt natur, må derfor stoppe. 

Skal Midt-Telemark kommune vise at de tar naturkrisen på alvor, må de gå inn for å begrense videre utbygging av Lifjell til et minimum.

Vi i BirdLife Indre Telemark er opptatt av hvordan den politisk styrte utviklingen på Lifjell påvirker fuglelivet. Dette er også av stor viktighet for mange mennesker, langt utover miljøet av «spesielt interesserte». 

Fuglene er kanskje de vesenene som folk legger mest merke til når de ferdes i naturen. Ganske enkelt av den grunn at det er de vi ser mest til. De er der hele tiden. Og i alle slags typer natur. Langs myrene. På høyfjellet. I skogen og langs vassdragene våre.

Lifjellområdet er særegent i den forstand at det omfatter høyfjellsnatur så langt sør i landet. De høyeste toppene er Røysdalsnuten (1292 m.o.h.), Troganatten (1283 m.o.h.) og Jøronnatten (1276 m.o.h.). 

Dette betyr at vi på Lifjell kan påtreffe typiske høyfjellsarter som fjellrype og heilo. 

At Lifjell ligger så langt sør som det gjør, betyr også at det er lett tilgjengelig, i fin kjøreavstand for en stor befolkning. Dermed betyr beliggenheten også en økt utsatthet. Resultatet av dette ser vi tydelig i de foreliggende planene for videre hyttebygging i området.

Det er ikke bare arealbruken til selve hyttene og tilhørende anlegg, som vei, kloakk osv, som belaster naturen på Lifjell. Det er i stor grad også den økte ferdselen som kommer av økende antall hytter. Dette gjelder særlig i Jønnbuområdet. 

Mye skog er fjernet, og med det også tilholdssteder for flere fuglearter. For eksempel er både rype og orrfugl sårbare når vegetasjonen fjernes og ferdselen øker. 

Som sagt er vi så heldige å ha begge rypeartene på Lifjell. Både fjellrype og lirype. Men nå roper fugleekspertene et kraftig varsko: I Aftenposten, Innsikt, mai 2024, skriver BirdLife Norges naturvernrådgiver, Martin Eggen: 

«150 år med historiske data på rype, basert på jakt- og fangsttall, indikerer en tilbakegang i antall ryper på nesten ufattelige 90 %. Dette inkluderer begge artene, fjellrype og lirype.»