– Går straumen, sluttar Noreg å verke
Hvorfor tar ikke
regjeringen elsikkerheten på alvor når vi vet hvor avhengig innbyggerne er av
strøm og internett?
Elsikkerhet er i dag mye mer enn fare for elektrisk sjokk og
branner.
Svært mange tjenester i samfunnet er avhengig av strøm og tilkobling til nett for å fungere.
Vi jublet da vi fikk stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet i en usikker verden for tre år sien.
Da hadde det gått 20 år siden sist elsikkerhetsarbeidet var evaluert.
Endelig, tenke vi i NHO Elektro Telemark, men etter dette har det skjedd lite.
Elsikkerheten er i dag tverrsektoriell og har hovedelementer fra elkraft, ekom og digital sikkerhet. Totaliteten av disse tre hovedelementene utgjør en viktig bærebjelke i samfunnet.
Når Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i sin årlige sikkerhets- og sårbarhetsanalyse peker på farene for sabotasje og cyberangrep er det verdt å lytte.
I dag bør alle uønskede hendelser knyttet til strøm defineres som elsikkerhet.
Jeg oppfordrer alle til å ta et minutt og tenke over hvordan livet ditt ville vært uten tilgang på strøm og internett.
Alt fra matlaging til oppvarming til lading av bilen. Eller i arbeidslivet; hva gjør du på jobb uten nettilgang. Eller hvis varme, luft, lys, internett, heis m.m. slutter å virke i ett bygg?
NHO Elektro har lenge tatt til orde for at det opprettes et eget superdirektorat nettopp for å koordinere arbeidet med den utvidede elsikkerheten.
Dette superdirektoratet må være i stand til å fange opp raske endringer i samfunnet og se samfunnssikkerheten i en større sammenheng.
Det mener vi best kan ivaretas hvis innsatsen samles på ett sted, og tildeles tilstrekkelig ressurser.
Sårbarhetene og truslene i samfunnet krever økt oppmerksomhet fra de som prosjekterer og bygger el- og ekom installasjoner.
Hovedmålsettingen må være å sikre at samfunnet har produkter og tjenester som totalt sett fungerer og er trygge, uavhengig av fred, krise eller krig.
Elsikkerhet utgjør i dag noe av de mest grunnleggende funksjonene for at samfunnet skal fungere og vi som innbyggere fortjener at dette blir tatt på alvor.
Vårt spørsmål til regjeringen er derfor; hvorfor settes ikke dette på agendaen?