MEINING:
– Dei «rike» betaler skatten – du betaler prisen
Du les no eit meiningsinnlegg. Det uttrykkjer innsendaren si meining.
Venstresida likar å framstille formuesskatten som ein skatt som berre råkar «dei rikaste».
Det er ei forenkling som skjuler kven som til slutt betaler prisen: norske bedrifter, norske arbeidsplassar og vanlege folk.
Formuesskatten er unik fordi han må betalast uavhengig av om bedrifta tener pengar eller ikkje. Ein bedriftseigar kan sitje på store verdiar på papiret, men ha lite tilgjengelege pengar. Likevel krev staten inn skatt.
Pengane kjem ikkje frå lause lufta. Det fører til at bedrifter må auke prisane, tilsetje færre eller investere mindre.
Formuesskatten står ikkje på kvitteringa slik som momsen, men vanlege folk merkar han likevel gjennom dyrare varer, færre jobbmoglegheiter og svakare lønsvekst. Dyrtid handlar derfor ikkje berre om internasjonal inflasjon, men òg om politiske avgjerder som gjer det dyrare å drive og produsere i Noreg.
Den økonomiske tryggleiken som oljeinntektene har gitt Noreg, har samtidig skapt ein politisk kultur som undervurderer kor krevjande det faktisk er å byggje nye verdiar frå botnen av.
Å administrere eit oljefond er ikkje det same som å byggje eit selskap frå null, ta risiko og konkurrere internasjonalt. Likevel er det ofte menneske som aldri sjølve har bygd verksemder eller skapt private arbeidsplassar som formar ut politikken for dei som faktisk gjer det.
Verdas mest innovative økonomiar løner menneske som reinvesterer, byggjer og skaper. Noreg gjer i stadig større grad det motsette. Over tid kan dette svekkje innovasjonskulturen. Nye gründerar veks fram fordi menneske ser andre lukkast.
Det mest absurde er at staten skattlegg arbeidande kapital – maskiner, bygningar, utstyr og verdiar som blir brukte til å skape arbeidsplassar. I praksis blir menneske straffa for å eige og utvikle norske bedrifter. Jo meir ein investerer og byggjer opp, dess meir skal du betale.
Stadig fleire norske investorar og gründerar har derfor flytta til Sveits, der skattlegginga av eigarskap er lågare og meir føreseieleg.
Då regjeringa auka formuesskatten i 2022, rekna ein med at skatteauken ville gi rundt 1,35 milliardar kroner i ekstra årlege inntekter. I etterkant har personar med anslagsvis 540 milliardar kroner i formue flytta ut av landet. Fleire analysar har estimert at dette kan ha redusert Noreg sine årlege skatteinntekter med rundt 5,5 milliardar kroner.
Sverige avskaffa formuesskatten i 2007 fordi han blei vurdert som skadeleg for investeringar og tilgang på kapital. I dag har Sverige fleire internasjonale teknologiselskap og ein sterkare gründerkultur enn Noreg. Selskap som Spotify, Klarna og Skype vaks fram i eit system der kapital i større grad kunne reinvesterast i selskapa.
Dette handlar ikkje om å gje fordelar til nokre få. Det handlar om kven som skal eige Noreg i framtida.
Skal norske bedrifter eigast av norske gründerar og familiebedrifter, eller skal vi halde fram med ein politikk som pressar kapital, investeringar og eigarskap ut av landet?
Vi i FpU meiner verdiskaping må lønnast, ikkje straffast. Utan private bedrifter finst det ingen arbeidsplassar å skattleggje, ingen løner å fordele og ingen velferd å finansiere.
Derfor er kampen mot formuesskatten ikkje ein kamp for dei rike – det er ein kamp for norsk eigarskap, norske arbeidsplassar og økonomien til vanlege folk.
Innlegget er omsett til nynorsk ved hjelp av KI og kvalitetssikra av redaksjonen i Bø blad.